New York

New York, og mæ

Ja, her ser vi altså New York.
Djises, kleint med blogg allerede etter første setning.

(Kremt)
Ja, her har vi altså New York. Mitt hjem i snart ei uke, og da er det jaggu på tide å start bloggen æ har snakka om. Denne bloggen skal handle om mæ og byen og en del musikalrelaterte saker. Den e primært ment som en blogg til venna, familie og eventuelle andre som synes det kan vær interessant å les om ka ei musikalutdanna nordlendingstøtte, med for lite penga, finn på når ho e i eplebyen for to-tre måneda.

Æ bestemte mæ endelig i sommer for å ta denne turen, da det føltes som om tida va rett for eventyr og nye opplevelser. Litt sånn carpe diem og følg magen og hjertet. New York fremstår som drømmebyen for en musikalfanatast, med alle sine teater og talentfulle mennesker. Primært ser æ for mæ veldig mye gåing fram og tilbake, masse danseklassa, en workshop eller to eller tre, alt ettersom kor lenge pengebeholdninga rekk, og masse Broadway og Off-Broadway forestillinger.

Det enkleste hadde selvfølgelig vært å bare bli oppdaga. Har lest at det kan skje med folk. At de midt på gata bare blir oppdaga, og tilfeldigvis har talent. Har æ blitt lurt? Om nu dette skulle skje, så kan det gjerne vær f. eks agenten til Megan Hilty, eller Scarlett Johansson som oppdaga mæ. Men altså helst en med en forkjærlighet for hardtarbeidende blondiner. For når det e sagt så har æ ikkje tenkt å ligg på latsida, for det trur æ nemlig ikkje disse damene har.

Sånn ser Megan Hilty ut.





(Blir litt morsommere å lese med masse freshe bilder)





                                 Sånn ser Scarlett ut.






















Det kommer til å bli en del dialekt, rare bilder, merkelige tips og odde historier. Har allerede opparbeida mæ en del ekstra erfaringer, så tenkte ta det hele fra toppen.
 

Dag 1 i New York, tirsdag 24. september. Avreise 11:10 (norsk tid) Ankomst Newark, NYC, 13:00 (New York tid). Reisetid 7t50min, selskap SAS. Rapport reise: Fin tur. Kjipe filmer. Supert med direktefly.

Landa veldig spent på flyplassen, etter en flytur med total fornektelse av at æ faktisk va på vei til New York, aleina. Snakka ikkje med noen mens æ stod i passkøen, så mitt første ord som kunstner i New York va faktisk "inspiration", som svar på koffer æ va kommet. "Haha, you came to the wrong place", va svaret æ fikk, og så fulgte en ganske krass runde med spørsmål på ka æ i huleste heite hadde tenkt å gjør her.

Etter en taxitur i (fremdeles) total fornektelse av byen og dens inntrykk, og etter at taxisjåføren min blei stoppa og fikk en bot på 240 dollar -god stemning- va æ fremme i Brooklyn kor æ for tida bor.

Æ har for ei uke fått lei et rom av et veldig hyggelig par som er kunstnere. Ho jobba som performancekunstner, og han som fotograf, og ansvarlig for det administrative og utleie av rom, som er en del av deres kunstneriske virksomhet. De er et veldig hyggelig par, men ord blir i grunn fattig for å forklar opplevelsen av å bo der, så skal del litt bilda med dokker.

Her er spisestua.

En ribba madrass rett ved.

Hvert rom blir overvåka "for artistic purposes", så Big Brother følelsen er ikkje helt fjern. Bildet nederst i midten er rommet mitt. Like over kan dere se verten min i dusjen.  

Video og bilder av tidligere prosjekter.

 To bilder.

Vertinna mi, naken på kjøleskapet. Mottoet er at man skal føle seg hjemme og være fri, selv under overvåking, og i den anledning liker min mannlige vert å gå rundt naken. Jepp, to ganger på under EN uke, midt i en samtale; jeg på kjøkkenet, han på badet, har klærne falt.