Washington D.C

 Av folk som har vært i Washington har æ blitt anbefalt å ta turen, og nu vil æ gjerne videreformidle den anbefalelsen. Ta turen til Washington. Hilsen Monica og Lars Henrik. Absolutt verdt en busstur på fire tima bare for å få dette som kartanvisning på telefonen. Ni minutta å gå til The White House.
I utgangspunktet va drømmen å se Obama. Kem veit, kanskje han også vil drikk dårlig kaffe fra Starbucks en gang iblant. Det va en longshot, men vi fikk se både Abraham Lincoln og Idina Menzel. Ikkje verst bare det, på to daga.

 
Allerede første kvelden va vi veldig stoked på å se Det hvite hus og Lincolnmonumentet, og vi trossa naturkreftan (en kjølig bris) og traska i Downtown, som va området vi bodde i. Det e også området til National Mall kor Kongressen ligg på høyre side, Washingtonmonumentet og det hvite hus i midten og Lincoln Memorial på venstre side.

 

Lars Henrik blei så gira av det hvite hus at kappa kom på. Va ikke sterk nok vind til å fly. 

 Washingtonmonumentet, fotografert fra Lincoln Memorial.

Abraham Lincoln. Usa´s 16. president, fra 1861 til han blei drept i 1865, av John Wilkes Booth (den dritten). Greia med Lincoln e at han va mannen som redda Unionen, gjennom borgerkrigen, og avslutta slaveriet. Big shit. Under krigen holdt han også en av verdens mest berømte taler: "The Gettysburg Address", som stod skrevet på veggan i monumentet. Æ følte mæ som en meget glad Lisa Simpson, og Lars Henrik enda som Supermann.

Sånn ser man ut da.

Lincolnmonumentet blei oppført 1915-1922 og va også stedet Martin Luther King holdt sin berømte "I have a dream..." - tale. Mye historisk energi her altså. 

Hvis New York e Oslo (bare følg mæ på denne) så e Washington Trondheim. Æ e glad i Oslo og digga New York, men Trondheim e meir chill og koselig. Samme med Washington. Byen har nydelig arkitektur og et heilt anna tempo. Folk og trafikken i byen e også mye meir dempa. Ikkje så mye tuting og fløyting og roping og mas. Folk virka vær meir genuin, ergo også meir inneslutta. Ikkje så mye "I LOOOOVE YOUR DRESS" og "HIIIIII! WHAT CAN I GET YOU TODAY- SMILE SMILE SMILE". Det vil også si at servisen i butikkan og caféan e dårligare, mens uteliggeran på den andre sida e hyggeligare. Generelt mye "God bless you" fra uteliggeran i disse to byan.

Og aprops uteliggera, så må æ bare si at dette landet bynn virkelig å gå mæ på nærvan ka gjeld evig dobbelmoral og overfladiskhet. Dette får plass i Washingtoninnlegget fordi vi møtte en uteligger som hadde mye på hjertet. 

Noen daga før vi kom hit va det Veterans Day med plakata og skilt over heile New York som takka og prisa veteranan som har kriga for landet, og det e ikkje måte på kor mye landet skyld veteranan sine og kor takknemlig de e osv. osv... I New York e det en stor miks uteliggera. Sikkert en god del veterana, dopmisbrukera, folk som har blitt syk uten forsikring og blitt kasta på gata, folk født i uheldige kår som ikkje har kommet sæ ut av det osv... Lista e like lang som det e folk. I Washington virka det å vær en større andel av uteliggeran som va veterana. Så dobbeltmoralen blir så tydelig, og særlig i lys av Veterans Day, men dette gjeld heile landet, og gitt, gjeld det ikkje heile verden.... aaaa. 

Anyway. En dag snakka vi med en Veteran som va 72 år og som hadde vært i Vietnam. Tilbake i Usa jobba han heilt til han fikk hjerteinfarkt som femtiåring. Han sier at dette skyldes stress (gjennom livet) og belastninga det har vært å vær i krigen. Forsikringsselskapet hans nekta han økonomisk hjelp da hjerteinfarktet skjedde såpass lang tid etterpå, og ikkje MENS han va i tjeneste. Dermed starta prosessen som leda til ruin. Han måtte opereres, kunne ikkje jobb, og kunne ikkje betal for sæ og samtidig kom ut av det med hodet over vann. Ergo, hjemløs. 

Media skriv noe om de hjemløses situasjon fra tid til annen, og bildet de mala e at det finnes et tilbud for folk som ikke har noe sted å bo. Et slags "shelter" med dusj, seng og mat, men at disse stedan ligg veldig usentralt til, og at mange ikke kommer sæ frem og tilbake av mangel på busspenga, at ting lett blir stjelt og at de ikke blir behandla bra på disse hjemman. Hør stadig nye versjona om kor mye det kosta. Noen sier det e gratis, andre sier det kosta 10 dollar natta. Æ ana ikkje. Æ ana heller ikkje rota til problemet. Mange sier at de kan skyld sæ sjøl fordi de fleste e rusavhening, og at da blir de ikke tatt imot. Men kem i pokker blir ikkje rusavhengig av å ha vært i Vietnam???!