Backstage og One On One

Enda et månedsskifte i New York og æ vil gjerne del litt erfaringe angånde bransjen og det å gå på audition her. Æ kom jo ikke til New York helt uten mål og mening. Æ har heile tida tenkt at æ skulle kast mæ uti bransjeauditionløpet og se ka som skjedde, uten særlig mye research på forhånd, så da blir det sånn som det blir. Det det e blitt til e at æ har lært at de e pisse uintressert i dæ om du ikke har en arbeidstillatelse/visa/green card. Det går an å få visa for en gitt arbeidsperiode på én bestemt arbeidskontrakt, men ikke i denne bransjen gitt. De har (som vi jo alle vet) så utrulig mange å velg mellom, og det kreves så mye papirarbeid fra deres side (dvs. agentan og casting directors'an) at det gjør de ikke. Det va denne type visa æ hadde håpa kunne bli mitt smutthull inn i eplet, men det ser ut til å vær lettare å nesten kutt av sæ fingeren (anna historie) enn å få en agent til å gjør ekstra papirarbeid.

Det første først. De aller fleste skuespillere i USA har enten en agent, eller leter etter en. En agent er den som representerer dæ og skaffa dæ auditioner å gå på. Veldig mange auditioner får man kun kom på hvis man har en dyktig agent som kjenner den som er castingansvarlig for det teateret/produksjonsselskapet. Det finnes flere forum som arrangerer møter mellom agenter/castingansvarlige og skuespillere, hvilket fungerer likt som en audition. Du har ett og et halvt minutt på dæ til å vær genial og lever en CV og bilde og presenter navnet ditt og pell dæ ut. Den første uka mi her googla æ som en gærning etter slike selskap og fant bl.a et som heite One On One. Der hang æ hver kveld den andre uka mi og følte mæ som en sopp (dvs. ikke så bra) inn og ut av disse romman før æ skjønte at her blir man bare robba for penga. Det va ingen agenta som egentlig va interessert i å finn nye folk, bare tjen lette penga (man betal en liten sum for å vis sæ). Men før æ skjønte dette hadde æ booka mæ opp på noen sånne avtala, av hvilke æ kansellerte én for å heller se Pippin, før det va tid for den siste æ hadde meldt mæ på. Og trur du ikkje det blei napp. Han heite Hogan Henderson og har gjort casting for bl.a Smash, Gossip Girl og Boardwalk Empire. Han (excuse moi) sa han digga mæ og veldig gjerne ville jobb med mæ. Det va bare dette med visa. Så æ løy og sa at min visasøknad blei behandla, mens æ summa mæ og spurte om han faktisk meinte at han ville gi mæ jobb? Ja, men ikke før visaen va i orden. Han hadde gjort det med ei australsk jente ei gang, gitt ho jobb og masse oppdrag, men så gikk ikke visumet i orden. Så dét gjorde han ikkje igjen. Og han va heller ikkje behjelpelig med papirarbeid, for jobben lå ikkje klar å venta, så da blei det ikkje bare bare...Men at æ måtte ta kontakt med han når æ hadde fått det ordna. Alt dette sa han i en veldig hyggelig, sympatisk tone, det kom bare ut så bitchy skriftlig.

Anyway, æ blei strengt tatt hysterisk gira på å ordne mæ visa, men hehe, det e litt av en prosess, og æ har noen mil foran mæ. Men æ velg å ikkje skriv "skyt mæ" her, fordi æ e faktisk i en veldig takknemlig periode i livet mitt.

Så va det Backstage.

Backstage arranger også noen sånne møta og foredrag med castingansvarlige og agenta, som funger på samme måte, men de har også et veldig bra tilbud på workshops med slike agenter og castingansvarlige. Har vært på ett kurs som gikk over én kveld med ei som heite Alaine Alladaffer (æ skriv navnet for det høres så proft ut), hvilket va veldig bra. Fikk utdelt dialog, blei parra opp, jobba litt aleina og fremførte til slutt og fikk tilbakemeldinger fra hele gruppa. Veldig morsomt og lærerikt.

Backstage har også et ukentlig magasin med masse intervju med skuespillere, innsidetips fra bransjefolk og masse audioner man kan gå på, UTEN å ha agent. Men de aller fleste krever at man er fagorganisert, hvilket man kun får bli om man har visa/green card. Det finnes noen Non-equity auditions, som de kalles de som ikkje krev at du e organisert, og det e som oftest studentfilma og slikt som ikkje betal lønn.

Også kan man sjekk ut Craigslist for "artistjobba" om man f.eks vil la menn med fotfetisj få slikk på tærne dine.