Uke 2- Æ har flytta

Æ har flytta. Det va planen heile tida, heldigvis. Digg å kom vekk fra 24 timers overvåking.

 

Nabolaget æ bor i nu heite Bushwick. Ligg meir i midten av nordlige Brooklyn. Altså meir unna Manhattan, men ikkje så veldig mange subwaystopp ekstra. Føles som å vær kommet til et slags hipsterKreta. Vil påstå at fordelinga e ca. 60-40 hispanic, hipsters. Her skal man vær forsiktig med eiendelan sine, og ikkje ha mobilen oppe, da blir den visst lett røska vekk, ifølge lokale. De der hipsteran, stjel og stjel...

 

Spøk til side. (Mamma, ikkje les!) Det første min nye landlord sa til mæ va: "Lock the door! They will follow you to your room, rape you, CUT YOU IN SLICES, and you will never be heard of again. Here are your keys. You will LOVE this neighborhood;)"

HÆ?

Men etter noen daga nu i angst har æ skjønt dette nabolaget, og skuldran har senka sæ betydelig. Ikkje gå full hjem, ikkje gå i høye hæla, ikkje gå med mobilen oppe, og ikkje hør på musikk. Easy-peasy. Det e jo de samme forhåndsreglan som man må ta i voldtekts-Oslo.
Dette blei dystert. På tide med et bilde.



Dette e rommet mitt, og det e FABELAKTIG! Får inn masse lys, våkna til fuglekvitter, har masse plass, walk-on closet (jepp, det e en forskjell) og æ bor med ei katt som heite Bill og ei hyggelig dame som heite Kim (som va tyve år eldre enn æ trudde utfra bildet). Bildet e tatt fra hemsen som har utsikt over toppen av Manhatten Skyline.

Dette bildet yt ikkje full rettferdighet over korsn utsikta faktisk e.

Og ellers er nabolaget ganske bra. Mange drycleaners, veldig veldig bra matbutikk som e heilt rå på utvalg og masse økologisk mat (yei!) og mange kule utesteda, restauranta og en del vintagebutikka. Hvilket minna mæ på:

Æ har fått mæ tre nye venninne!!

-Tavia (som e advokat)
-Amber (som driver PR-byrå)
og -Megan (som e sexspaltist)

Neida, bare kødda, veit ikkje yrkan til ho Megan og ho Amber. Kjenn de ikkje så godt enda, men vi skal spill TP på mandag eller tirsdag, så da blir vi nok bedre kjent. Traff de utenfor t-banen første kvelden æ skulle orienter mæ hjem. Instant connection og veldig god tone. Derfor blei vi enig om å utveksle nummer og finn på noe hyggelig en kveld. Følgende historie veit ikkje de, men siden denne bloggen er på norsk kan æ skriv det her.

De viste mæ heilt feil retning. Vi stod lenge og knota med kart på både papir og iphone. Brukte lang tid på orientering og spekulering før vi endelig fant ut retninga æ skulle gå. De va på vei et heilt anna sted, for de skulle akkurat til å gå ned t-banen, som æ kom opp fra. Etter rundt et kvarter med gåing, når æ endelig hadde skjønt at æ hadde gått feil, så æ de plutselig på andre sida av gata. Syns det heile va så pinlig at æ huka med ned bak en vaskemaskin på åpen dry-cleaner.

Litt sånn Knausgård-flaut. Æ kunne selvfølgelig ha ropt over til de og gjort det til ei morsom histoire, men det føltes ikkje sånn i øyeblikket. Vi måtte ha brukt nye femten minutta på å finn ruta mi hjem (som kanskje hadde blitt feil igjen), og tatt farvel og "very nice to meet you" og alt det der på nytt. Æ gikk heller videre, og humra for mæ sjøl, til æ møtte to politimenn som viste mæ veien.