Musikaler- do´s and dont´s

Egentlig så e æ ei veldig High Fidelity- jente. I en Nick Hornby-måte. På den måten at æ ELSKA å lag liste. Æ har ikkje laga noen liste så langt i min bloggekarriere, men det e på tide. Her kommer ei liste, med ei kjapp anbefalning "eller ikkje" på kjøpet, på de musikalan æ har sett. Visste dokker at:

Broadwayshow = F.o.m 500 sitterplasser og opp...
Off-Broadway= 100 - 499 sitteplasser
Off-off-Broadway= 99 sitteplasser og nedover...

Har nevnt:

Pippin- Gå og se! 

Cinderella: Fin opplevelse. Magiske kjoleskift. Magiske!

Fantastics: Fin historie. Fint. Ikkje lifechanging. 

First Date: Kjempebra Zachary Levi som kan sjarmer gråstein. Kul Krysta Rodriguez. Søt historie. Verdt tida og en billig billett. 

Nye som jeg har sett: 

Wicked: Handla om meir enn bare apekatter som må fly (?) eller ikke kan fly (?) pluss geita. Gå og se!

Avenue Q: Morsom, søt, underholdende hele veien. Nydelig cast. Se!

Mathildaaaa: AH! JA! GÅ OG SE!! Dødsbra! Bøy mæ i støvet (atter en gang) for Roald Dahl, Dennis Kelly (boka), Tim Minchin (musikk og tekst), Peter Darling (koreografi), alle de vidunderlige kidsa og fantastiske Craig Bierko (Miss Trunchbull). MÅ faktisk ses!

Big Fish: Too late. Blir tatt av plakaten 29. desember etter slakt i New York Times. Fin scene med de gule liljen, kjempebra spilt av Norbert Leo Butz (innspillinga av Last Five Years), men kjedelig musikk og det blir ikkje så magisk som filmen. Føles som feil element for historia, og for lite dynamikk i scenelengdan. Blei veldig like intervalla og døllt. Nydelig avslutningsnummer, og kult heksenummer i starten.

A Gentleman´s Guide to Love and Murder: Nei. Ikke gå og se. Vet ikke hva som gikk galt her, men det aller meste. Bortsett fra den ene mannlig hovedrollen; Bryce Pinkham og de to kvinnelige hovedrollene; Lisa O´Hare og Lauren Worsham. Åpningsnummeret i andre akt; "Why are all the D´Ysquiths Dying"-  Veldig bra. Anbefales som ensemblenummer. Pluss trekantdramet "I´ve decided to marry you"- morsomt farsenummer. Ellers; nei. Æ e ikkje en journalist, så treng ikkje utdyp det meir. Regna med at om du enda les denne bloggen så e det ikkje fordi at mine meininge provoser, så da e vel ikkje denne ubegrunna slakten noe provoseranes heller ;)

The Book of Mormon: Skvip. Neeeeeei! BESTE EVER!!! MEIN DET! IKKE DØ FØR DU HAR SETT MORMON!! Lars Henrik og Sabina hadde rett. 

If/Then: Den nye musikalen med Idina Menzel i hovedrollen. Fra teamet bak "Next to Normal"; Tom Kitt og Brian Yorkey. Dritt. Ikke gå. Idina er fantastisk, men har bare fått skvip å jobbe med. Noen nydelige melodier hist og her, men svake tekster. Historien er en "Sliding Door"-historie. Vi får se to ulike utfall av livet til en kvinne som har vendt tilbake til New York. I den ene bygger hun opp karrieren sin, blir gravid med kompisen sin etter en one night stand, tar abort, er med i en flyulykke (her kunne alle bare ha blitt drept, og det hadde kanskje fungert til det bedre for forestillingen) og møter drømmemannen. Men han skal dø. Moralen er at du uansett ikke slipper unna din egne skjebne. Hvilket vi lærer ved at vi parallellt ser historien hvor hun møter drømmemannen noen år før, blir gravid, er hormonell og han dør når han må tilbake til Irak (eller Afghanistan). Kunne fungert sååå bra, men faller gjennom. Ender heller opp med masse scener hvor det parallellt ikke skjer NOE, før ALT skjer i slutten av andre akt, og man endelig har fått ting til å henge på greip. hmm... Anyway. Idina er kul. Denne fikk æ og han Lars en liten preview på i Washington. Musikalen skal opp på Broadway til våren. Du er herved advart.

I tillegg har æ vært på TOFT på The New York Public Library for the Performing Arts kor man kan book sæ inn på et rom og få en liten datamaskin og se musikaler og skuespill som har gått i New York. Tippa de har et ganske fett utvalg. Fikk bare sett to og en halv musikal der. Før i tida har det holdt å bare møt opp, nu må man book på forhånd.

Bare send mail til toft@nypl.org og oppgi research "til noe" som grunn til at du vil se. Æ så:

The Light In the Pizza: Å Gud, ja! Satt og grein, av det de klarte formidle gjennom en liten tv-skjerm! Heilt fantastisk musikk. Fabelaktige skuespillera og sangera! Nydelig historie fortalt på en veldig engasjeranes, sjarmeranes, fengslanes, søt, morsom og hjerteskjæranes måte. Jackpot! Craig Lucas-book. Adam Guettel-music and lyrics. Basert på en roman av Elisabeth Spencer. Superheltmusikaltenoren Matthew Morrison (han læreren i Glee!!) spilte Fabrizio i Original Broadway Cast og va heilt suveren! Har ikkje ord! Samme gjelder for Kelli O´Hara (Skjer med O´Hara/Hare-navn??) som spilte Clara. 

Sunday In The Park With George, 2008 Broadway Revival: I utgangspunktet e æ veldig glad i denne musikalen, og digga Dot, men her va det noe som ikkje fungerte for mæ. Dot va nydelig, men George skjønte æ mæ ikkje på, hah, hvilket, ja e en del av pakka til George, men har liksom lyst til å legg litt ekstra skyld på skuespilleren. Nu bynn det å bli fryktelig seint på natta på denne sida av jorda, så orka ikkje meire wiki. Dokker får ta det som dokker får det. Uff. Dårlig gjort. Dårlig samvittighet. Men serr. Bedre for alle at æ snart stoppa. 

Parade (Ikkje Donmare Warehouse, som e i London) men en CRAPPY, crappy, Crappy versjon fra New York. Huff. Så bare 1. akt. Livet e for kort. De kjørte full komedie og billige humortriks, noen ekstra korpartier og dialog og diverse ymse, som heldigvis e bearbeidet i nyere versjoner; Les Donmare, og Kanonhallen. Frankie Epps sugde balle! Startet alle svar lenge før noen spørsmål var stilt. - Det ville aldri den norske Frankie fra Kanonhallen gjort! (Haha, -føler seg lur). Lucille var blitt bass, og Leo Frank 60 år. ÆÆÆÆ. Alt var galt! Nei og nei.