Ei dør lukkes
(metafor for at æ drar)
Nu sitt æ på flyplassen og venta på flyet som e forsinka. Om
det blir forsinka i ei uka, så hadde Norwegian måtte betalt oppholdet mitt, og
æ kunne sikkert henta litt fra reiseforsikringa mi også, så sitt bare og kryssa
fingran her.
Rart å skal dra. Det va rart å kom, og det e rart å dra.
Ganske emosjonelt om æ skal vær ærlig. Kommer til å savn byen utrulig mye. Men
det e veldig bra for pengaboka/sparekontoen og brukskontoen min, og mamma sin.
Visste at det kom til å end opp med et lån. Visste ikkje at æ skulle kjøp mæ to veske, ei gul kåpe, ei anna veske,
noen skjørt, en pc (eller; jo, akkurat dét visste æ) og julegave til alle der
hjemme. Har sjekka inn én koffert, én bag og sitt med én sekk og én bag som e
(smugle-lure-) håndbagasje. Alle tunge som bly. Takker og bukker universet for
at æ har en sånn søt og nydelig kjæreste som kommer og henta mæ på flyplassen.
Gleda mæ allerede til neste gang æ skal hit, og til å få et
lite gjensyn med Bushwick som daglig renoverer sæ og blir det nye Williamsburg,
eller noe helt ega, enda meir moderne. Æ har brukt altfor mye energi på å gå
rundt redd på nattestid der, siden ho Kim (dama som æ har leid hos) skremte mæ
sånn. Helt unødig. Området e kjempekoselig og kommer bare til å bli bedre.
Spent på utviklinga, og for så vidt også spent på korsn æ en dag skal kom mæ
tilbake til byen. ÆÆÆ, New York, savna dæ allerede.
De kulaste reklaman finnes i Bushwick!
Æ har korta ned oppholdet mitt med i underkant to uke, pga
pengemangel, men også fordi æ fikk et veldig fint tilbud æ ikkje ville si nei
til.
Førstkommende tirsdag kl 19:00 e dokker alle hjertelig
velkommen til Karens Jul i Paulus Kirke. Æ skal vær forteller, og koret Oslo
Øst skal syng under ledelse av Margarita Mikhailova. Organist e Per Kristian
Amundsrød.
Oslo her kommer æ, og New York, takk og farvel. På gjensyn.
